Bondebladet 14. januar 2016. Tekst: Anders Sandbu

Truls Olve Terjesønn Hansen har fra før en bachelorgrad i landbruksteknikk fra Høgskolen i Hedmark. Nå har han permisjon fra sin jobb som konstruktør i Kværneland Group, hvor han tegner og utformer landbruksredskaper. Årsak: Han tar en master i plantevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

– Jeg har alltid hatt en brennende interesse for landbruk. Å velge høyere landbruksutdanning var et enkelt valg, sier Hansen til Bondebladet.

Omstilling med unge i sentrum

Han engasjerer seg også sterkt i den nye bioøkonomien – Norges omstilling fra oljebasert økonomi til en økonomi basert på fornybare naturressurser. Her kan landbruket ifølge fagfolk komme til å spille en sentral rolle.

Hansen er enig, og mener denne omstillingen tilsier at det må utdannes mange flere med høyere landbruksutdanning. Jobbmulighetene vil komme, påpeker han.

– Ja, mulighetene for jobb er der. Jeg tror næringen må fremheve at det er rom for flere hender i landbruket – spesielt når vi nå skal omstille oss fra oljen, påpeker masterstudenten.

I et lengre innlegg på NMBU-bloggen «Mat for fremtiden» i sommer, var han inne på det samme: «I en tid der det grønne skiftet kommer fortere enn de fleste kunne spå, så henger ikke antallet studenter innen disse fagområdene med i forhold til det behovet som vil komme», innledet han.

Norges Bondelag er klar på at landbruksutdanning, og de jobbmulighetene den vil gi i den nye bioøkonomien, må framsnakkes. Hansen mener Bondelaget bør gå i seg selv på dette punktet.

– Det er rart at høyere landbruksutdanning ikke markedsføres mer fra næringen selv og Bondelaget. Når de hele tiden har diskusjoner om hvor dårlig stelt det er i norsk landbruk, blir unge skeptiske. Her må næringen gå i seg selv. Får den også fram det positive, kan det motivere flere unge til å gå denne utdanningsveien.

Agronomi i bunn

Andre nestleder Brita Skallerud i Norges Bondelag sitter i ett av i alt syv yrkesfaglige utvalg som nå skal se på alle yrkesfaglige utdanninger på videregående skole-nivå. I hennes utvalg ser man på reiseliv, matproduksjon og primærnæringene.

Skallerud mener gjeninnføring av krav til agronomutdanning som grunnplanke for all høyere landbruksutdanning, må til som ett hovedgrep for å få fart på rekrutteringen.

– Vi ser at rådgivere, regnskapsførere og akademikere trenger å bli bedre rusta for jobben. Og dét vil de være om de har agronomutdanning i bunn. Egentlig er en praktisk tilnærming viktigere enn noen gang. Man forstår ikke hvordan man skal tegne et fjøs om man aldri har vært i et fjøs. Og en veterinær som har agronomutdanning i bunn blir vel så god som en veterinær som mangler denne bakgrunnen. Bondelaget vil innføre en ordning med ekstrapoeng for agronomutdanning i høyere utdanning, sier hun. Også et nytt klimaregime og utfordringene knyttet til å øke norsk matproduksjon tilsier økt agronom-ballast, mener hun.

Les denne og andre artikler i Bondebladet