Ønsket forandring – ble bonde med bær og sau

Linde valgte voksenagronom og bygde opp sin egen arbeidsplass.

Saken er hentet fra Bondebladet nr. 31 2015. Tekst og foto: Lars Olav Haug

Året er 2011. Linda Suleng jobber som grafisk designer i et reklamebyrå. Mannen Olav Suleng jobber i maskinbransjen. De er sofabønder, men hva skulle de gjøre 
med Olavs hjemgård Østre Lae?

Linda ønsker forandring. Det er mye stress i hverdagen, og hun vil være til stede for de to barna. Hun bestemmer seg for å bygge opp sin egen arbeidsplass på garden, som ligger på Lena i Østre Toten kommune.

Sau var et opplagt valg. I tillegg ønsket hun en produksjon som ikke krevde åtte timer om dagen i traktoren. De pratet seg fram til at bringebær var det riktige valget, med mye manuelt arbeid. Olav jobber i dag i Felleskjøpet.

Linda var utdannet grafisk designer og hadde ikke landbrukskompetanse. Derfor søkte hun på agronomutdanning for voksne på Valle videregående skole «rett borti svingen» på Lena. Hun hadde små forhåpninger om å komme inn fordi hun hadde videregående skole fra før. Men inn kom hun, og gjennom egenstudier og helgesamlinger gjennomførte hun med glans.

– På voksenagronomen fikk jeg nok kompetanse til å stille de rette spørsmålene til veilederne og trekke egne konklusjoner av svarene. Utdanningen er en teoretisk innføring og omfatter nyttige ting som å forstå og kunne klare å sette opp en gjødselplan. Å lære om plantebiologi, skog, fôrenheter, fordøyelsessystemet til de ulike husdyrene, bygninger, næringsutvikling eller enkel innføring av regnskap vil alltid komme godt med.

– I tillegg leste jeg mye teori om bringebærproduksjon og omsatte det i praksis. Det var tross alt verdier for noen hundre tusen kroner som skulle plantes i bakken. Det kunne bli full klaff eller skivebom. Man må feile for å lære, men det har gått bra, sier Linda Suleng.

Som medlem i Mjøsen Frukt & Bær er hun med på markvandringer og sender inn bilder til rådgiver for vurdering når spørsmålene dukker opp.

Spenning i hverdagen

– Man må velge noe man trives med. Jeg liker spenning og må ha utfordringer. Sauen er forutsigbar, men bringebæra er litt mer russisk rulett. Vi er sårbare både i forhold til vinter, blomstring og høsting. Været er alltid et spenningsmoment, og jeg har svart belte i bruk av yr.no, sier Linda Suleng.

Hun legger til at hun ønsker å kunne investere i tunneler etter hvert.

Avsetning

Bringebær er ferskvare med begrenset levetid så man må være sikret avsetning. Markedet lokalt var der og Linda hadde planer om å selge mer bær hjemmefra, med en kontrakt i bunnen. Hun var heldig og fikk kontrakt med Gartnerhallen. Bærene leveres rett til Bama, pakket i beger som er tilpasset matkjeden de skal selges i. I tillegg driver hun salg hjemmefra og har flere lokale avtakere, som Kulturstua i Ro. Hun er også medlem i «Mat fra Toten» som kanaliserer lokalprodusert mat til Oslo-markedet og noe til Gjøvik.

Konsumbær må plukkes for hånd. I år er høstingen planlagt til å starte 21. juli. Da kommer det plukkere fra Litauen som er rekruttert gjennom landsmenn som allerede jobber i bygda.

Enkelt drevet fjøs

Sauen kom til gards senhøstes 2011. Mye av den gamle låven er restaurert og har gitt plass for et nytt tallefjøs med fôrbrett og rundballefôring.

–Dette er billigutgaven. Et helt greit, enkelt drevet fjøs som først og fremst er tilpasset sauen og ikke bonden. Det viktige er at sauen trives og har det bra, så får vi mennesker oppfylle kravene til innetemperatur og komfort i vårt eget hus, sier Linda Suleng.

Hun er opptatt av å avle fram mordyr som har bedre avdrått og god tilvekst. Mellom 20 og 25 prosent av søyene insemineres, og Suleng kjøper bare avkomstsgransket vær som har resultater å vise til. Hun kårer værlam og selger påsettlam ettersom dyrene har noe høyere indeks enn vanlige besetninger. Livdyr er bedre betalt enn kjøtt.

Også i sauedriften legger Linda vekt på å skaffe seg kompetanse. Hun går på kurs, og er nøye i det daglige arbeidet.

–Driften må være optimal for at resultatene skal bli best mulig, og det er kanskje enklere å drive optimalt når man er liten. Brunsten må sjekkes ofte, vi bruker mye tid i fjøset i parringa. Stråene må tines riktig, ikke 13 eller 16 sekunder, men 14. For at alle skal få lam og ikke kaste i løpet av vinteren er det viktig at fôrkvaliteten er god. Det blir ikke resultater i sauefjøset av å gjøre ting halvveis, poengterer Linda Suleng.

Stolt bonde

Hun jobber mer og tjener dårligere, men er mer tilfreds. Når noen spør hva hun driver med, er det en stolt bonde som svarer at hun produserer mat, den viktigste jobben vi har. _ Viktigere enn lærer og doktor, forklarer hun barn som spør.

–Vi bygger opp drifta for framtida og vil ikke være helt oppe før om mange år. Kanskje vil garden en dag bli arbeidsplass for den ene eller begge ungene som er ti og åtte år nå. De får være med på det de har lyst til. Opplæringen har startet – interessen øker når de får være med i arbeidet, som også omfatter å være med i traktoren der det er flatt. De ser at det blir noe av det vi driver med. Og vi snakker minst mulig negativt om landbruket overfor ungene.

Ser bak gardina

Linda Suleng er valgt inn i styret i Østre Toten bondelag. Etter eget utsagn mener hun mye og liker å snakke, og gjennom engasjementet i det lokale bondelaget får hun bedre forståelse av hvorfor avgjørelser blir som de blir. – Jeg får se bak gardina, og det er interessant, sier hun.

Hun sitter også i styret i Gjøvikregionens Utviklingsforum for Levende Landbruk (GULL), og Olav er med i styret i grunneierlaget.

–Og det er ikke bare i faglig sammenheng vi treffer kolleger. Gjennom blant annet skolen og ungenes aktiviteter treffer vi bønder i andre settinger, sier Linda.

Eplepionèr

Framtidsplanene er klare på Østre Lae: Linda vil bli eplepionèr på Toten. Klimatisk ligger epleproduksjon akkurat i grenseland, men hun vil ligge i forkant og utnytte mulighetene som et varmere klima gir. –Med de rette sortene skal dette gå bra, legger Linda til. Hun har bestilt 650 epletrær av sortene Rød Aroma og Discovery. Planen er å øke til 3800 trær på 16 mål i løpet av tre år.

I tillegg er det et prøveprosjekt med seks utegriser på garden i dag. Dette er også en produksjon som kan bli økt i årene som kommer.

Målet er å skape en solid arbeidsplass med flere bein å stå på.