Ny generasjon grisebonde i farta

Anne-Helene Sommerstad (22) bare måtte bli bonde. Det takker hun inkluderende og positive foreldre for.

Bondebladet 21.4.2016 Lars Olav Haug

– Jeg er heldig som slipper til. Mamma Siv og pappa Bjarne har alltid tatt meg med og snakket positivt om landbruket. Derfor var jeg aldri i tvil om at jeg skulle overta gården, i full forståelse med min eldre søster som bestemte seg tidlig for at hun ikke ville bli bonde, sier Anne-Helene Sommerstad.

De var tre søsken, men yngstemann John-Martin mistet livet i en tragisk ulykke for fem år siden.

Best på gris

– Jeg har hatt ansvaret for grisehuset med 30 årspurker siden 2014, og planen er å overta hele gården om noen år, sier Anne-Helene.

– Målet er å drive best mulig med gris. Jeg har levert slaktegris fra mai 2015 og er veldig interessert i å lære. Det er mange dyktige og respekterte svineprodusenter, og jeg vil bli en av dem. Jeg tenker også på om jeg kan omsette slakt selv i framtiden, for eks. som grillgris.

Framtidsplanene inkluderer i høyeste grad også samboer Ole-Kristian Bruserud. Han har kjøpt seg inn i Skjee melkesamdrift i Stokke, i tillegg til at han er med i gårdsdrifta hos familien Sommerstad. I august skal de gifte seg.

Anne-Helene jobber også i foredlingen ved Nortura Tønsberg, og regner med å fortsette med det i overskuelig framtid. Men masterplanen hennes er å overta hjemgården. Ole-Kristian er bundet til samdrifta i nabobygda i ti år.

Anne-Helene tok turen over fjorden til agronomutdannelse på Tomb landbruksskole i Råde. Hun snakker varmt om fagmiljøet ved skolen, og noe av det hun opplevde i løpet av tiden her var å vinne skole-NM i motorsag.

To andreplasser fra NM i motorsag har hun også.

– Motorsag var tøft i venninnegjengen, flirer hun i dag.

Tørrfôr og høy

– Jeg er interessert i smågris, og det er kjempemoro å få det til. Etter noen startproblemer er det inspirerende å nå resultater gjennom å bruke fagkunnskap.

Grisehuset er fra 1997. Smågrisavdeling og fødeavdeling er i samme rom, det samme er slaktegris- og gjeldpurkeavdelingen.

Huset er bygd slik at man fôrer opp annenhver pulje selv og selger annenhver pulje. Anne-Helene solgte første pulje med smågris nå i februar.

Slaktegrisavdelingen har automatisk fôring, systemet var nytt da hun tok over i 2014. Resten får tørrfôr manuelt med skuffe og tralle. Grisene får høy daglig, men ikke surfôr eller halm. Hun har lyst til å prøve surfôr, men foreløpig er det for få griser.

Ingen verdi å bygge lite

– Stellet gjør jeg unna på en time. Jeg har lyst til å bygge nytt, men det krever mer kapital. Hvis planene realiseres vil jeg bygge opp til konsesjonsgrensen. Vi har bra med spredeareal, og jeg ser ingen verdi i å bygge lite. Men først må jeg fylle fjøset og få unger i alle purkene, så får vi se, sier Anne-Helene Sommerstad.

– Vi har gjødseltrekk under halve grisehuset. Gården ligger på en topp, med fall til jordene. All jorda ligger innenfor en avstand på 1 km, og jeg tenker på slangespredning. I dag spres gjødsla med en 6 kbm vakuumvogn, forklarer hun.

Voksen og ansvarlig

– Du påtar deg stort ansvar som 22-åring?

– Jeg er voksen og ansvarlig, og får full støtte av foreldrene mine. Men noen overraskelser har det blitt, som da regningene kom lenge før inntektene. Økonomien i en husdyrdrift er helt annerledes enn for en ansatt. Men jeg er ikke redd for at det skal gå dårlig. Pappa følger opp temperatur og andre ting i grisehuset, og han tar også et og annet stell innimellom, sier Anne-Helene.

Den dagen hun overtar gården vil hun drive jorda og skogen også, selv om det er gris som er hovedinteressen. Hun vil følge nøye med når ting skal gjøres, og er bl.a. opptatt av at skogen må pleies og tynnes.

Engasjert

Den unge bonden mangler ikke trøkk.

– Jeg engasjerer meg i det jeg syns er viktig, da blir det moro. Mamma og pappa har vært med i NBU, og nå er jeg bygdepolitisk nestleder i Vestfold BU, etter to år som fylkesleder. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta en pause, men etter tre måneder bare måtte jeg engasjere meg igjen.

Hun er også aktiv i det lokale bondelaget, og snakker varmt om det gode naboskapet i Andebu. Og om fagmøtene i Norgesfôr hvor bøndene får god tid til å diskutere spørsmål av felles interesse.

Les mer i Bondebladet