Kristine (36) går mot strømmen

Ofte får Kristine Hognestad (36) høre at hun er tøff fordi hun som ung kvinne ble bonde. Det synes hun er ufortjent. – Jeg gjør bare det jeg brenner for, og er ikke tøffere enn andre som velger dette yrket, sier hun.

Etter å ha investert 7,5 millioner kroner for å modernisere driften av gården på Lea i Julebygda, håper hun at deres 45 melkekyr skal gi henne nok inntekter til å leve av i årene som kommer.

Sandnesposten 24.2.2016. Tekst og foto Rakel E. Berntzen

Selv vokste hun opp i et byggefelt. Mens andre interesserte seg for mote, interesserte hun seg for landbruk. Under agronomutdanningen på Øksnevad i Klepp kommune ble hun kjæreste med en odelsgutt fra Julebygda. I dag jobber han i byggebransjen mens hun driver gården på heltid.

Håper trenden snur

Fordi hun er kvinne og under 40 år hører hun til unntaket i norsk landbruk. Tall fra Såkornrapporten utført av Agri Felleskjøpet viser at;

• Gjennomsnittsalderen på den norske bonden er kommet opp i 54 år.
• Bare 10 prosent av bøndene er under 40 år.
• Bare 14 prosent av bøndene er kvinner (stabilt lavt nivå lenge).

– Må lønne seg

– Hva må til for at flere unge skal velge bondeyrket?

– Det må lønne seg. Det er ingen som vil jobbe på dugnad, sier Hognestad.

Problemstillingen er kompleks. Det innser hun. Skal vi ha norsk landbruk også i fremtiden, mener hun det må bli enklere å leve at det man produserer. Investeringsmidler må også komme på bordet. Det koster å fornye driftsbygninger i tråd med dagens krav og standarder. I tillegg må det bli mer forutsigbart å ta over en gård ved generasjonsskifte.

– Det er ikke sant det mange sier – at bøndene har sugerør i statskassen og gresset vokser mens vi sover. Skal vi ha norsk landbruk videre må det bli mer attraktivt å velge dette som levebrød, sier Hognestad.

– Kan vi ikke heller importere billigere fra utlandet?

– Nei, det er mange gode grunner til at vi bør fortsette med landbruk i Norge. Framtidas utfordringer med økt befolkningsvekst og klimaendringer vil kreve at vi sørger for matproduksjon i Norge med en standard som sikrer folkehelsa. Da er god dyrehelse viktig. Norge har verdens sunneste mat i forhold til antibiotikabruk. I tillegg bidrar landbruket til arbeidsplasser, holder distriktene levende og bevarer norske tradisjoner, sier hun.

Les hele artikkelen i Sandnesposten